Første dag med valper i huset

Fredag 26 september.
Ungene var på skolen, mannen jobbet og jeg…ja hva gjorde jeg tror dere???
De er så vakre, helt perfekte, klarer ikke slutte å se på de.
Bare tanken på at de om 10-12 uker skal flytte fra oss gir meg tårer i øynene. Kanskje jeg er skikkelig patetisk nå, men det får så være.
Siden jeg jobber i barnevernet har jeg funnet ut at jeg må se på meg selv som en beredskapsmor og at det at valpene etter hvert får nye varige hjem er en god ting.
Skulle noen av dere ha lyst på en av valpene, så ta si ifra, men vær foreberedt på å gjennomgå en fullstendig adopsjonsutredning og godkjennelsesprosess :-)

Selma spiser utrolig mye. Siden hun til vanlig er småspist og ikke særlig matglad har jeg forberedt meg godt. Før fødselen kokte jeg sammen 2 kg kyllingfilet, ½ kg kjøttdeig, fullkornspasta og mais som jeg moste i kjøkkenmaskinen og frøys ned i små beger.
Dette blandes nå sammen med tørrfor oppbløtt i geitemelk og andefett (ok, ikke alle har sånt i fryseren, men jeg har det fra jeg laget pekingand for en stund siden).
Ellers består menyen av spekk (fra bacon), rå ytrefilet (delte litt av fredagsbiffen vår med Selma). Tenker veldig på at hun må få i seg nok fett og energi slik at hun har melk nok.
Hun får mat mange ganger hver dag og 1 gang om natten. Hun må få i små porsjoner for blir det for mye på en gang så kaster hun det bare opp igjen.

I dag, 1 dag gammel veier Sofie 194 gram og Sofus 155 gram
Sofie legger på seg mer enn Sofus. Han har gått ned litt i vekt, men det er vanlig og jeg regner med at han begynner å legge på seg i morgen. Sofie har bare økt i vekt. Det er tydelig at Sofie er størst og har førsteretten på favorittpatten. Må passe på at Sofus drikker nok så er bortom kassa flere ganger om dagen/natten og sjekker at han ligger til og drikker.


Selma trenger ofte lufteturer. Hun er ikke særlig villig til å gå ut av kassa, men jeg trenger ikke sette bånd på henne mer. Hun kommer ikke hvis vi barer roper på henne, men hvis vi åpner verandadøra samtidig så skjønner hun hvorfor vi roper og da kommer hun løpende. Tissing og evt. annet gjøres i rekordfart og hun stormer inn til sine små og styrer fælt og sjekker om de har lidd noen nød de 30 sekundene hun har vært borte.
I natt har jeg tenkt å prøve å sove i min egen seng, men stå opp et par tre ganger for å sjekke at alt er greit, lufte Selma og gi henne et måltid mat.