De vokser....veldig!!

Som tidligere forklart så veide Sofie 184 gram og Sofus 156 gram da de ble født.
Jeg veier de hver dag, 2-3 ganger om dagen for å være sikker på at de får melk.
Selma fores 4-5 ganger om dagen (en av gangen er "nattmat"...). Tenker å gå ned til 4 måltider nå og slutte å stå opp om natten for å fore. Hun har tilgang til tørrfor hvis hun skulle bli sulten, men etter å ha fått servert andefett, kokt kylling og kjøtt, geitemelk og rå indrefilet den siste uka så tror jeg nok hun skal være VELDIG sulten for å spise tørrfor!

Tilbake til valpenes vekt. Jeg liker å "regne litt på ting" og sånn sett se ting i forhold til hverandre.
Med utgangspunkt i hvalpenes kropsvekt. Sofie veide ca 6% av Selmas kroppsvekt når hun ble født, Sofus ca. 5% Dvs. at en hund av stor størrelse (schæfer el.) skulle fått valper på 2 - 2,5 kg stykket....Altså er det lett å skjønne hvorfor det "bare" var 2 små der inne.....
I går kveld veide Sofie 289 gram og Sofus 232 gram. Altså en ganske heftig vektøking på 4 dager, nesten 12%.
De legger på seg i 20-30 gram om dagen. Mer og mer for hver dag som går. Sist døgn la Sofie på seg hele 34 gram!!! Mulig dette ikke høres særlig interessant ut for folk flest, men jeg er utrolig fasinert. Hvis jeg sitter en stund og ser på valpene er jeg overbevist om at jeg ser at de vokser!
Hvis de fortsetter i dette tempoet vil de veie rundt 10 kg. på ettårsdagen sin....
Pappa Willy er jo ikke en spesiellt stor gutt, så nå er jeg nesten bekymret for at Selma skal ha tatt seg en tur på egenhånd og møtt en kjekk sort labrador eller lignende....De har jo heller ingen krøller....de skal jo være pudler!!! Ok, etter å ha snakket med Mariann(Selmas oppdretter) igår fikk jeg vite at krøllene nok ikke kommer på et par uker enda uansett, men alikevel....

Her er de siste bilder av valpene...som dere ser så er det de gjør for tiden å..ja, nettopp SPISE!

En deilig søndag

Sent i går kveld var Selma klar til å la valpene være "alene hjemme" en liten stund. Vi gikk en 10 minutters kveldstur og det virket som om Selma syntes det var deilig å komme seg litt ut.
Natten har gått fint, jeg var oppe 3 ganger og så til Selma og de små. Ene gangen fikk Selma en liten luftetur og mat.
Selma har endel etterrier og graver mye. Et par ganger har valpene blitt grav ned og noen ganger har jeg funnet de liggende uten teppe under seg. Jeg har tenkt og tenkt for å finne ut hva som kan brukes som underlag som hun ikke klarer å grave opp. Løsningen ble en gammel ganske flat hodepute. Den passer perfekt i kassa og selvom Selma graver som en gal så klarer hun ikke brette den. Myk og god er den også å ligge på. Selma er en hund som absolutt vil ligge mykt. Helst skal hun ligge i et hjørene på sofaen oppå 4-5 sofaputer. Var litt redd for at det skulle bli for mykt slik at hun ikke merket at hun la seg på en av valpene, men dette ser ut til å gå fint.

Idag har Selma tatt flere turer ut av kassa mens valpene sover. Hun er en skikkelig mammadalt og vil alltid være i samme etasje som meg. Idag har hun stått i trappa og sett etter meg...et par ganger har hun vært nede og fått en kos før hun stormer opp igjen til sine små. Hun har også ligget i sofaen hos meg og fått kos. Valpekassa står i et hjørne i stua nettop fordi vi vil at Selma skal kunne nyte familielivet med oss men alikevel ha valpene sine i nærheten.


På formiddagen fikk Selma et veldig kjapt bad og føn. Mulig jeg tilegner Selma særdeles menneskelige følelser nå, men tenker at etter en fødsel må det da være deilig å få vasket av seg litt. En annen side av saken er jo den at hvis hun skal være i sofaen med meg så er det uaktuellt slik hun så ut/luktet så et lite bad ble det. Det virket faktisk som om Selma syntes dette var helt greit. Hun var rolig og omtrent som vanlig under seansen. Virket ikke stresset eller engstelig for sine små. Jeg gjorde dette mens det bare var hun og meg hjemme slik at hun var tryggest mulig på at valpene fikk ro. Valpene sov under hele badet og var rolige og trygge.

Etter badet la hun seg på puta ved siden av valpekassa og beundret sine søte små og sov faktisk en liten lur utenfor valpekassa.


Valpene legger på seg i et utrolig tempo nå, Sofie veier nå 241 gram og Sofus 201. Dvs. at Sofie har lagt på seg utrolige 34 gram og Sofus 31 gram på ett døgn!!!
Er rimelig sikker på at menyen Selma får servert flere ganger i døgnet fungerer :-)

Grådige små valper:

Den nybakte mors første tur etter fødselen....

og den gikk helt til postkassa og tilbake. Halen til værs, hodet høyt hevet og hun virket kjempefornøyd med å få røre litt på seg. Men, da vi hadde vært ute et par minutter var hun tydelig klar for å komme seg inn igjen og løp i forveien og sto og hoppet på døra for å få komme inn igjen.
Idag veier Sofie 201 gram og Sofus 165 gram. Sofus har begynt å legge på seg, men ikke i samme tempo som storesøster. Skal blir morsomt å se om denne forskjellen fortsetter.......stakars Sofus da når de skal begynne å lekesloss og sånt, han kommer ikke til å ha en sjans mot Sofie.
Er enda oftere bortom idag og legger til Sofus, synes kanskje at han gir opp litt lett hvis han ikke slipper til med en gang og det er jo ikke så bra.
Har begynt å bekymre meg litt for neste uke når jeg må tilbake til jobb. Nils har hjemmekontor de fleste dagene, men det er kanskje en dag eller to hvor de må være alene på dagtid.
Heldigvis har vi web kameraet så jeg kan følge med på de. Hurra for Iphone!!!

Første dag med valper i huset

Fredag 26 september.
Ungene var på skolen, mannen jobbet og jeg…ja hva gjorde jeg tror dere???
De er så vakre, helt perfekte, klarer ikke slutte å se på de.
Bare tanken på at de om 10-12 uker skal flytte fra oss gir meg tårer i øynene. Kanskje jeg er skikkelig patetisk nå, men det får så være.
Siden jeg jobber i barnevernet har jeg funnet ut at jeg må se på meg selv som en beredskapsmor og at det at valpene etter hvert får nye varige hjem er en god ting.
Skulle noen av dere ha lyst på en av valpene, så ta si ifra, men vær foreberedt på å gjennomgå en fullstendig adopsjonsutredning og godkjennelsesprosess :-)

Selma spiser utrolig mye. Siden hun til vanlig er småspist og ikke særlig matglad har jeg forberedt meg godt. Før fødselen kokte jeg sammen 2 kg kyllingfilet, ½ kg kjøttdeig, fullkornspasta og mais som jeg moste i kjøkkenmaskinen og frøys ned i små beger.
Dette blandes nå sammen med tørrfor oppbløtt i geitemelk og andefett (ok, ikke alle har sånt i fryseren, men jeg har det fra jeg laget pekingand for en stund siden).
Ellers består menyen av spekk (fra bacon), rå ytrefilet (delte litt av fredagsbiffen vår med Selma). Tenker veldig på at hun må få i seg nok fett og energi slik at hun har melk nok.
Hun får mat mange ganger hver dag og 1 gang om natten. Hun må få i små porsjoner for blir det for mye på en gang så kaster hun det bare opp igjen.

I dag, 1 dag gammel veier Sofie 194 gram og Sofus 155 gram
Sofie legger på seg mer enn Sofus. Han har gått ned litt i vekt, men det er vanlig og jeg regner med at han begynner å legge på seg i morgen. Sofie har bare økt i vekt. Det er tydelig at Sofie er størst og har førsteretten på favorittpatten. Må passe på at Sofus drikker nok så er bortom kassa flere ganger om dagen/natten og sjekker at han ligger til og drikker.


Selma trenger ofte lufteturer. Hun er ikke særlig villig til å gå ut av kassa, men jeg trenger ikke sette bånd på henne mer. Hun kommer ikke hvis vi barer roper på henne, men hvis vi åpner verandadøra samtidig så skjønner hun hvorfor vi roper og da kommer hun løpende. Tissing og evt. annet gjøres i rekordfart og hun stormer inn til sine små og styrer fælt og sjekker om de har lidd noen nød de 30 sekundene hun har vært borte.
I natt har jeg tenkt å prøve å sove i min egen seng, men stå opp et par tre ganger for å sjekke at alt er greit, lufte Selma og gi henne et måltid mat.

Hva skal barnet hete...

Morgenen kom, ungene våknet spent og det var stor stas. Den store diskusjonen på badet denne dagen var selvfølgelig "hva skal de hete"? Mer eller mindre realistiske forslag kom fra 6 og 8 åringen min, men da jeg foreslo Sofie og Sofus var de begge enige så dermed var det avgjort.
Så, la meg presentere Sofie:


Og lillebroren Sofus:

Natten senker seg...

Mannen min går og legger seg og jeg...ja, jeg kan jo ikke gå å legge meg. Min seng i natt blir en madrass på gulvet ved siden av valpekassa. Må jo passe på Selma og de små.
Ikke mye søvn på meg i natt. Våknet hver gang de små pep, følte meg nesten som en småbarnsmor igjen. Utpå natta var Aline (6 åringen min) en tur på do og hun fikk komme inn i stua og ligge litt på madrassen og beundre de små. Selma passer godt på og er veldig beskyttende. Tenkte å prøve å få henne ut en liten tur for å få tisset litt og sånt, men det kunne jeg bare glemme. Min gode, tålmodige, snille Selma knurret og sa klart ifra om at hun ikke hadde tenkt å flytte seg en milimeter fra sine nyfødte. Resultatet kan dere jo tenke dere....I dag tidlig var det meste vått og stinkende. Det måtte et skikkelig skift i kassa og _veldig_ kjapp dusj og føn i dag tidlig. Tok ikke sjansen på å la henne og valpene ligge i det våte.
På morgenkvisten var Selma mer villig til å gå seg en tur, tok på henne et bånd for å ikke risikere noen fingre og hun trengte ikke så mye overtalelse til før hun ble med på den raskeste tisseturen jeg noen gang har sett.

Endelig kom de ut...

Endelig ble valpene født. Vi har gått siden søndag og ventet på at "noe skal skje snart". Utallige ganger har vi trodd at "nå skjer det noe", men neida.

Torsdag morgen tok jeg med Selma en tur til vetrinæren for å sjekke at alt var i orden. Han sa at alt så fint ut men at det nok gikk et døgn eller to til før valpene ble født.

Jeg dro hjem igjen og forberedte meg på enda mer venting. Selma var rolig og helt vanlig fram til rundt kl. 15.00. Da ble hun litt urolig, var i kassa og gravde litt. Vi skjønte da at kanskje, kanskje er det noe på gang. Rundt kl. 17 begynte hun å pese litt, skjelvinger gikk gjennom henne og det gikk opp for meg at hun hadde smerter. Stakars lille Selma min, jeg kunne ikke gjøre annet for henne enn å stryke og massere henne, trøste og oppmuntre.

Kl.18.30begynte hun å presse, vi så at første valpen var på vei og ikke lenge etter kom den til syne.

Jeg har tatt imot utallige kalver og føll, men det er liksom noe annet. Da står man gjerne to vokste personer med tau og drar det en klarer….her er det snakk om en liten hund som normalt veier under 3 kg og regnes som ”barnet mitt”….kan ikke helt sammenlignes. Jeg klarte heldigvis å holde meg rolig og gjøre det som måtte gjøres.

Ca. kl. 19.15 oppdaget jeg at posen hadde sprukket og at en bitte liten sort labb så vidt syntes. Selma sluttet nå og presse og bekymringen var stor. Selmas flinke snille oppdretter Mariann snakket meg gjennom det på telefonen mens hun fulgte med på web kameraet. Nå var det bare å få valpen ut så fort som mulig. Jeg fikk tak i begge valpens labber inni Selma, holdt så godt jeg kunne fast i de mens jeg masserte Selmas mage med andre hånden og oppmuntret henne det jeg klarte. For hver gang Selma presset trakk jeg ganske hardt i valpens labber og sakte men sikkert kom den ut. Med to bakbein, en hale og rompa først. Selma skrek av smerte og jeg tror det var noe av det tøffeste jeg har gjort.

Valpen kom ut, jeg var veldig redd for at den var død, den var veldig stille….

Tok et godt tak i nakkeskinnet på den, kløp og ristet i den og HURRA!!!! Det var liv og den begynte kjapt å lete seg fram til mammaen sin.

Første valpen var ei diger tispevalp på 184 gram…mulig ikke det høres så mye ut, men tro meg…den var stor i forhold til Selmas lille kropp.

Selma viste seg umiddelbart som en perfekt mamma, stelte og stullet med valpen. Navlestrengen ble knytt og klippet og mor og barn fikk en halvtimes tid sammen før lillebror meldte sin ankomst. Han skled ut på 5-6 pressinger og lå i posen sin da han ble født. Også han med rompa først J Han fikk samme behandling av meg som storesøsteren og vips så var Selma stolt tobarnsmor og jeg en enda stoltere mormor!

Tispa veide 184 gram, hun var VELDIG stor. Lillebroren veide 156 gram

For et par uker siden var vi og tok et røntgenbilde og fikk vite at det var to valper i Selmas mage. Noe som gjorde fødselen mer forutsigbar og det var veldig godt å vite at når to var kommet så var fødselen ferdig og vi kunne slappe av.

Som første gangs jordmor for valper så var våre kjære oppdretteres hjelp underveis veldig viktig. De var alltid kun en telefonsamtale unna, både før, under og etter fødsel.

Mer om de og deres oppdrett kan dere lese her: http://www.louises-voodoo.net/